14.12.10

Lurer du på noe?

Prøv en av følgende dersom du har spørsmål om språk:
  1. På Korrekturavdelingens Facebook-side blir de aller fleste spørsmål besvart:
    Facebook.com/Korrekturavdelingen
  2. Språkrådet svarer på spørsmål fra publikum: sporsmal@sprakradet.no
  3. Språkteigen.
    Radioprogram på NRK P2 som tar opp språkspørsmål. Det er mulig for lytterne å sende inn spørsmål.
  4. Språket vårt.
    Per Egil Hegge svarer på spørsmål fra Aftenpostens lesere.
  5. Riksmålsforbundets språkspalte.
    Riksmålsforbundet svarer på spørsmål. Svarene legges ut her.

1.11.10

Dagens nyord i norsk: artotek

Dagens nyord i norsk: artotek

Et artotek er en samling av bildekunst til utlån. Eksempel på bruk: "Vil Moss få et artotek for bildende kunst?"

Første gang registrert i 1970. Dette ordet slo igjennom. I dag har mange kommuner artotek.

Kilde: Nyord i norsk 1945–1970

Stokke kommune har et artotek. det er en samling grafiske bilder som kan sees i biblioteket og lånes av brukere bosatt i kommunen. Samlingen ble opprettet i 1958 ved en donasjon av 50 trykk fra en privatperson i Stokke. Samlingen inneholder nå ca. 300 grafiske blad og representerer ulike grafiske teknikker.

Bibliotekets artotek er å betrakte som en spesialsamling og er ikke underlagt regelen om fri lånerett. Det betyr at bare voksne (over 18 år) med fast bosted i Stokke + offentlige kontorer i Stokke kan låne fra samlingen. Inntil 4 bilder kan lånes pr. gang, og lånetiden er 3 måneder med mulighet for en gangs fornyelse.

Samlingen er søkbar på kunstnernavn og tittel.

21.10.10

Ramsarstatus

Når et område har ramsarstatus, betyr det at det er spesielt viktig for fugler. Ramsar-konvensjonen (egentlig Konvensjonen om våtmarker av internasjonal betydning, særlig som fuglehabitat) er en internasjonal avtale for bevaring og bærekraftig bruk av våtmarker.

Konvensjonen ble vedtatt på et møte mellom 18 nasjoner i Ramsar i Iran 2. februar 1971, og trådte i kraft 21. desember 1975. Deltakerlandene møtes til en deltakerkonferanse hvert tredje år.

10.10.10

Dagens nyord i norsk: kroneruller

Dagens nyord i norsk: kroneruller

En kroneruller er en person som er med på kronerulling.

Første gang registrert i 1960

Kilde: Nyord i norsk 1945–1970

10.8.10

Dagens nyord i norsk: krøllfattig

Dagens nyord i norsk: krøllfattig

Et krøllfattig plagg krøller lite. Ordet er første gang registrert i 1962.

Et søk i Google på ordet krøllfattig gir følgende resultat:

"Søket på - krøllfattig - fant ikke samsvar med noen dokumenter."

Så man kan vel slå fast at dette ordet ikke slo helt igjennom. Eller kanskje du kjenner noen som bruker det?

Kilde: Nyord i norsk 1945–1970

10.6.10

Dagens nyord i norsk: spritbilist

Dagens nyord i norsk er "spritbilist".

Nyordet spritbilist, første gang registrert i 1965, slo aldri helt igjennom. Det betyr en person som kjører med promille - en promillekjører.

Første gang registrert i 1965

Kilde: Nyord i norsk 1945–1970. Illustrasjon: Helge Hansen

Kjenner du til noen som bruker ordet "spritbilist"?

1.6.10

Titulusstrek

Titulusstreken ble brukt i de riktig gode, gamle dager. Og da tenker du kanskje at det til og med var før Facebooks tid. Ja, ikke bare det; vi skal faktisk flere hundre år tilbake.

Titulusstreken var en slags tidlig variant av SMS-språket. Også før tenkte man på å spare plass (og papir/pergament). Titulus er en strek over en vokal for å markere at en etterfølgende bokstav er utelatt.

Man kunne for eksempel skrive "Helges" (se illustrasjon) med en strek over den siste e-en for å spare en n (Helgens). Eller krack (med titulusstrek over a-en) i stedet for kranck.

Teksten fra dødsdans-eksempelet:

Keyseren Suarer.
Beraad nu gud, oc alle Helgens skare
mig tycker døden vil mig icke spare
Saa we er mig som mit hierte vil bryste

Se Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder, bd. 1, sp. 5ff, art. «Abbreviaturer») for andre forkortelser av ord i skrift.

Eksemplene er fra den gamle danske dødsdansen, som ble trykket på 1550-tallet

3.1.10

Doppareda'n eller dopparedagen

I Sverige kalles julaften også for "dopparedagen" eller "doppareda'n", og det henspiller på tradisjonen med at man dypper i gryten. På doppareda'n samles man rundt gryten med varm buljong eller kjøttsuppe. I denne gryten dypper man så brød. Enkelte har hevdet at dette er en etterlevning av gamle hedenske offermåltider.