27.12.07

Ikkun

Ordet ikkun (som betyr kun/bare) brukes ikke lenger, men den som leser Ibsen og annen litteratur fra lang tid tilbake, kan risikere å støte på ordet. Det er satt sammen av dansk ikke og uden.

  • "Dette vaar ekon en begyndelse" (Peder Palladius: Sankt Peders Skib, 1554)
  • "HErrens Navn hos os paa Jord kand ikke / Helligis ikkun med Ord og Nikke; / Ney, hvor du svæver og hvor du stræver, / See til du lever, som GUds Ord kræver / Til Prikke." (Petter Dass: HErre GUD! Dit dyre Navn og Ære)

På 1500-tallet og før ble ikkun ofte skrevet ekun eller ekon (for eksempel hos Peder Palladius). En annen skrivemåte er ickun.

Det er interessant å se hvordan språket til Henrik Ibsen utviklet seg utover i forfatterskapet. Ikkun er et av de ordene som blir brukt mindre og mindre:

Styrkeforholdet mellom noen av de aller vanligste adverbiene i språket blir forrykket på tilsvarende vis. Formene ikkun, ikkuns og kuns, som er registrert henholdsvis 12, 2 og 40 ganger før 1873, og ikke seinere, har tapt i kampen mot kun, som er anvendt 477 ganger før 1873, men bare 51 ganger etter 1877. Ordet kun er nemlig da på vikende front i forhold til adverbiet bare, som Ibsen bruker i 149 tilfelle før 1873, og i hele 800 etter 1877. At bare er i slik kraftig ekspansjon, forklarer også at adverbiet blot presses i bakgrunnen etter hvert. Det er benyttet 123 ganger før 1873 og bare 29 etter 1877. Det er også et tydelig uttrykk for moderniseringstendens i Ibsens språk at adjektiv- og adverbformen sådan i 1890-årene møter en konkurrent i den mye ledigere form så'n som opptrer hele 68 ganger i Ibsens fire siste dramaer. Endelig skal det nevnes at det vesle nektingsadverbiet ej (ikke) som opptrer hele 1020 ganger til og med 1873, bare er brukt i 3 tilfelle etter 1877. Ordet passet ikke så godt inn i Ibsens moderne prosadialog som i versifiserte replikker. Dette forklarer også at et av de mest høyfrekvente ordene i Ibsens diktning, adverbiet ikke, både absolutt og relativt står mye sterkere i verkene fra og med 1877 enn tidligere. Av en totalfrekvens på 8927 tilhører 3718 verkene til og med 1873 og 5209 de seinere i denne undersøkelsen. En parallell utviklingsgang finner vi i forholdet mellom adverbiene måské og kanske. For måské er tallene 52-7, for kanske 95-410. Konjunksjonen thi kjemper også på vikende front mot for thi anvendes 293 ganger til og med 1873, og bare 11 etter 1877, mens sifrene når det gjelder for, er 86-660. (Harald Noreng: Om rettskrivning og språkbruk innen Henrik Ibsens diktning. Teksten er tilgjengelig på nettet.)

Gå til forsiden

1.12.07

Julekonkurransen 2007

julenisse

Send inn et fotografi av en trykkfeil eller skrivefeil som vi kan bruke på Skammekrok-siden på Korrekturavdelingen.no! Det kan være fra en bok, avis, film, plakat i butikken, et veiskilt osv.

De to beste bidragene blir premiert med boken
Vi har pissa i fryseren: Morsomme trykkfeil fra norske aviser.

Les mer om julekonkurransen på Korrekturavdelingen!

16.10.07

Runkehorn (ronkehorn)

Runkehorn (runke skrives med u, så ronkehorn er altså feil) er det vanlige slanguttrykket for trombone i mange korpsmiljøer.

Folkets språk åpner opp der det offisielle språket snurper sammen. Folkets språk (som blir sett ned på) skaper dobbeltbetydninger og knyttes til det evige kretsløpet av liv-død-gjenfødelse. I boken "Rabelais and His World" diskuterer Mikhail Bakhtin blant annet markedsplassens språk. Han ser dette språkets som et opprør mot maktens undertrykking.

Humor kan uttrykke et opprør mot undertrykking, men samtidig er det noe som binder folk sammen i en "glad relativisme".

Mange slanguttrykk er dysfemismer. En dysfemisme er et nedsettende ord som gjerne vekker anstøt.

Gå til forsiden

2.9.07

Ulaseggjørlig

Ulaseggjørlig (som ikke lar seg gjøre; umulig; ugjennomførlig) er et ord man bare vil finne på å bruke i spøkefulle sammenhenger.

For meg er ordet uløselig knyttet til Leif Juster, som bruker det i filmen Fjols til fjells (1957) (ofte feilskrevet Fjolls til fjells), men jeg vet ikke om ordet er registrert før denne filmen. I mine ører er "ulaseggjørlig" veldig leifjustersk. Noen som vet om at ordet er brukt før Fjols til fjells?

Gå til forsiden

5.6.07

I grevens tid

Uttrykket i grevens tid ser ut til å stamme fra den danske borgerkrigen som kalles grevefeiden (1534–36). Det er grev Christoffer av Oldenburg som er greven i uttrykket. Opprinnelig ser i grevens tid ut til bare å ha betydd "på den tid grevefeiden foregikk". Otto Kalkar har i sin Ordbog over det ældre danske sprog et eksempel på denne bruken fra 1535:

her ligger frue Anna Holgers, som de ihielslog i grevens tid


Senere fikk uttrykket betydningen "i en ulykkelig tid". Etter hvert har det skjedd en enda større betydningsforskyvning, og i dag betyr det at noen kommer i grevens tid, at de kommer i siste liten.

Kilder: Ordbog over det ældre danske sprog (red. Otto Kalkar) og Kjell Ivar Vannebo: Katta i sekken

Gå til forsiden

15.3.07

Penis

Det hettittiske ordet for "mann", pesnas, er beslektet med vårt penis. Det er kanskje ikke så overraskende for mange. I latin betegner ikke bare penis den unevnelige legemsdelen Gud må ha vært full da han skapte, men også "hale". Latinsk penis bubulus kan derfor bety både "oksehale" og "oksepenis". I tidlig indoeuropeisk tid følte åpenbart noen behov for å sette ord på "noe som henger utenpå og dingler", og etter hvert ble betydningen snevret inn.

Ordet penis er beslektet med pensel. Sistnevnte henger ikke og dingler, men ligger godt i hånden og er stiv og brukes når man skal male husvegger, portretter og fruktfat.

Det er mulig at ordet langt tilbake er avledet av den indoeuropeiske verbalroten *pes-, som betydde "gni, skrubbe".

Mer om etymologi (ordenes opprinnelse) finner man i Våre arveord og Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog.

Gå til forsiden

5.2.07

Spoonerisme (eng. spoonerism)

Gordan hvår det? Jeg har kjøpt en Vechrolet. Tykke lil med den nye bilen.

Å bytte om på bokstaver eller stavelser kalles for spoonerisme (eng. spoonerism). Opphavet til denne måten å snakke eller skrive på er en pastor ved navn William Archibald Spooner. Han hadde det med å snakke slik. Etter hvert er dette blitt et vanlig (bevisst) komisk virkemiddel, men man ser fenomenet også innimellom i dagligtalen eller som skrivefeil.

Disse har faktisk stått «på trykk»:
«Forskning er kanskje noe av det mest kreative som fins, men veien lang er fram.» (Jobbfeber.no)
«De to ungguttene fra Randaberg er svært oppsatt på å vinne trener Uwe Röslers tillit, men ser at veien lang er fram.» (Aftenposten på nett, 18.1.2007)

Les mer om spoonerisme på Wikipedia.
Les mer om forskjellige typer skrivefeil

Gå til forsiden