30.12.06

En potet er en hvithudet person

Potet (uttalt med trykk på første stavelse: pottet) er slang for en hvithudet person eller etnisk nordmann. Uttrykket er svært utbredt, men brukes ikke av potetene selv. Det kan være både nøytralt og nedsettende. (Kilde: Andreas E. Østby: Kebabnorsk ordbok)

Potet har også en annen morsom bibetydning: en person som kan brukes til alt (for eksempel på en arbeidsplass). «Jeg er en potet, ikke en spesialist.» (Bente Riise, tidligere redaktør for tidsskriftet Psykisk helse)

21.12.06

Bare blåbær

«Det er bare blåbær,» kan man si om en oppgave man synes er kjempelett. «Plankekjøring» brukes med en liknende betydning. Kjell Ivar Vannebo forklarer uttrykket «det er bare blåbær» slik i sin bok Katta i sekken og andre uttrykk:


Når blåbær blir brukt i dette uttrykket, er det nok som et bilde på noe som er ganske lite og uanselig. Uttrykket kan sammenliknes med den engelske bruken av peanuts […] Svenskene tyr derimot helst til poteten når de vil beskrive en liten og ubetydelig sak: Sådana saker är bara småpotatis.


Les mer om norske idiomer i Kjell Ivar Vannebo: Katta i sekken og andre uttrykk (omtale). Den er tilgjengelig med fettmerker og slitasjeriper i din lokale bokhandel, og uten fettmerker og slitasjeriper i din favorittbokhandel på nettet.

29.11.06

Skrytepave, juksepave, somlepave

Striden mellom katolikker og protestanter har ført til mye kreativ og følelsesladd språkbruk. Protestantene så på paven som djevelen selv. Derfor er det ikke så rart at ordet «pave» ble brukt nedsettende i mange sammensetninger: skrytepave, juksepave, somlepave.

For noen hundre år siden fantes også et strafferedskap som kaltes for «paven». Det var en trekloss som ble hengt på ryggen til uskikkelige skoleelever. Med den måtte eleven gå rundt i byen, sikkert til spott og spe. Dette kaltes «å bære paven».

Gå til forsiden

Julekonkurranse: Vinn Levende torsk i skiver!



Stor julekonkurranse: Send inn beste eksempel på trykkfeil og vinn boken Levende torsk i skiver!




9.11.06

Skravlebøtte, fyllebøtte, bråkebøtte

Ordet «bøtte» dukker opp som annetledd i en del nedsettende uttrykk. Vi har skravlebøtte, fyllebøtte, bråkebøtte. Hvorfor «bøtte»?

Min kontakt i Språkrådet antar at det er fordi en bøtte rommer ganske mye at ordet blir brukt i slik nedsettende sammenheng. Det er mye av det (fyll, skravl, bråk).

Bøtte var en vektenhet (fire kilo). Ifølge Arent Berntsens Danmarckis oc Norgis Fructbar Herlighed (1656) var en bøtte det samme som 16 merker. «Merker» er flertall av «mark». En mark var 0,25 kg. De fleste kjenner ordet fra Kjerringa med staven, der det heter: «åtte potter rømme, fire merker smør».

Fjerde bind av Arent Berntsens storverk har tittelen Alle slags Maal oc Væct/udi Danmarck oc Norge. Mye å kose seg med her hvis man er hekta på mål og vekt. Danmarckis oc Norgis Fructbar Herlighed ble utgitt i en faksimileutgave i 1971.

Kanskje du har andre eksempler på bruk av «bøtte» i nedsettende uttrykk?

Gå til forsiden

30.10.06

Idiom


Et idiom er et uttrykk som er særegent for et språk, det har idiosynkratisk betydning. I det ligger at man ikke kan forstå uttrykkes betydning bare ved å se på enkeltordene i uttrykket.

Ordet idiom skal være kommet inn i norsk via fransk, men i bunnen ligger det greske «idios», som betyr egen, særegen. Idiot (gjøk, tulling, pappskalle, dumrian) har også sin opprinnelse i dette ordet. En «idiotes» var en privatmann (ikke embetsmann), den enkelte mann (i motsetning til staten), en uinnvidd eller ukyndig (i motsetning til en fagmann).

Kjell Ivar Vannebo har samlet en rekke norske idiomer i boken «Katta i sekken og andre uttrykk».

23.10.06

Anretningen

Anretningen var et «værelse hvor retterne anrettes før de bæres inn; (mindre) rum mellem kjøkken og spisestue» (Riksmålsordboken).

Den som trodde at anretningen ikke eksisterer lenger, må tro om igjen, for dette rommet lever videre i restaurantbransjen. I en lærebok for servitører heter det: «Anretningen er servitørenes forberedelsesrom, oftest plassert mellom kjøkkenet og det lokalet gjestene oppholder seg i. Her oppbevares alt av dekketøy (det du dekker bordet med), og det servitørene ellers trenger til å gjøre klart i serveringslokalet.»

Det er for øvrig påfallende at forfatteren mente det var nødvendig å forklare ordet «dekketøy».

Gå til forsiden

13.10.06

Juli

Juli måned kan være både våt og varm. Ordet stammer fra selveste Julius Cæsar. Det er egentlig en genitivsform, Julii. Julius’ måned, ville vi sagt på godt norsk. Legg merke til hvordan genitiv av ord som slutter på s, skrives (med apostrof etter s-en). Juli er måneden Julius ble født. Den er oppkalt til ære for keiseren, som innførte den julianske kalender.

------------------------

Genitiv av ord som slutter på s, z og x
Les mer om Gaius Julius Cæsar i Wikipedia

25.9.06

Koldjomfru

En koldjomfru var slett ikke «kold», og sikkert heller ikke alltid jomfru. Ifølge gode, gamle Riksmålsordboken er koldjomfru en «dame som i en restaurant har med den kolde anretning å gjøre».

Etter 2005-reformen er det ikke lenger lov til å skrive «kaldjomfru», og det tror jeg ikke det er så mange som sørger over.

21.9.06

Å junke

Ofte kan det være vanskelig å tenke seg at ord man bruker daglig en gang ikke fantes i det norske språk. Jeg blar i boken Nyord i norsk 1945–75, og blir stadig slått av denne følelsen: jungel, jobbe, privatisere, tenkeboks, fotballenke. En gang var de ikke der.

Dagens ord er verbet junke. Det er registrert første gang i 1970. Det kan leses som et helt annet ord, uttalt med talefeil, men skal uttales noe i retning av dsjønke. Det betyr «å sette sprøyte med narkotika». Og en som junker er selvfølgelig en junkie eller junker.

Junkie brukes nå også generelt om en som er avhengig av noe. Sukkerjunkie, saltjunkie, pokerjunkie osv.

En interessant bruk av ordet så jeg i et TV-program om en kvinne som hele tiden «mistet» barna sine. Jeg mener å huske at det var en fem-seks stykker som døde etter «sykdom» og «ulykker». Hun ble overøst med sympati og forståelse fra familie og naboer. Det ble til slutt avslørt at hun hadde drept barna sine selv. Hun trengte omsorgen og oppmerksomheten fra folk rundt henne. Hun var en «sympathy junkie».

9.9.06

Jomfru

I våre dager betegner en jomfru helst en kvinne/jente som ikke har debutert seksuelt. Tidligere var det vanlig at det også betegnet en ugift kvinne. Ordet har sitt opphav i tysk «Jungfrau» (ugift kvinne, i noen sammenhenger også en borgerlig – altså ikke-adelig – kvinne).

Ifølge Etymologisk ordbog (Falk/Torp) kom ordet til dansk på 1200-tallet (sammen med junker).

Men det kan også være et redskap til å stampe for eksempel jord med. Jeg kom i nærkontakt med ei jomfru for første gang da jeg jobbet på Østre gravlund i mine velmaktsdager på begynnelsen av 80-tallet. Vi brukte jomfrua (i kvendesammenheng ville jeg ha skrevet «jomfruen») da vi fylte igjen urnehull etter at urnen var satt ned. Da måtte man stampe jorda sammen for å unngå at den senere sank sammen og lagde en fordypning i bedet eller gresset. Hvorfor dette instrumentet kalles for «jomfrua» overlater jeg til leserne av denne bloggen å finne ut selv.

Linker:
Se Korrekturavdelingens oversikt over anbefalt litteratur
Les hva Wikipedia sier om etymologi

28.8.06

Høyttaler = høyrøstet kvinne

Ordbog over det danske sprog opplyser at ordet høyttaler (da. «højttaler») tidligere ble brukt om en «(meget ell. højrøstet talende) kvinde, især hustru».

Og når vi er i det misogyne hjørnet: Maleren Ludvig Skramstad var en frittalende herremann. Han syntes slett ikke at det var urimelig at kvinner skulle få tale i kirkene. I et brev til Vilhelm Dybwad skrev han:

Slip fruentimmerne til at præke i kirkene såmeget de lyster mod at de lukker sine mundlæder der hvor det behøver fornuft.

Apropos: 2005-reformen innførte «høytaler» med én t som sidestilt med den gode, gamle skrivemåten med to t-er: «høyttaler»

Ordbog over det danske sprog
2005-reformen kan du lese mer om på Korrekturavdelingen.no
Ludvig Skramstads hjemmeside

16.8.06

Det golla meg rått

Noen ganger hender det at man koser seg over andres ulykke. Vi som er oppvokst på Oslos østkant, pleide da å si: «Det golla meg rått!»

I dette uttrykket ligger det underforstått at den som rammes av uhellet, ikke har fortjent bedre. Hvis for eksempel en drittsekk stjal et fotballkort fra deg, og vedkommende like etterpå gikk på trynet, ville det være nærliggende å si: «Det golla meg rått!»

Det hendte at vi også brukte uttrykket uten «rått»: «Det golla meg at Strømsgodset tapte!»

Rå/rått brukes forsterkende i mange sammenhenger: råflott, råbillig, rålekker. Men opprinnelsen til slangverbet golle er det vanskeligere å se. Ingen språkkyndige jeg har vært i kontakt med, kan kaste lys over dette golle-ordet. Siden betydningen av golle er identisk med gosse, er det nærliggende å tenke seg at golle er en forvanskning av gosse, men det er bare en teori.

Et søk i Google på hele uttrykket («det golla meg rått») gir ingen treff. Jeg vet ikke om vår tids barn bruker det. Jeg vet bare at det var vanlig på 60- og 70-tallet. Det er ikke nevnt i Tone Trytis bok «Norsk slang» (1984). I skriftspråket vet jeg bare om ett belegg, og det er i romanen «Kvinne med bananer».

Gå til forsiden

1.8.06

Nonnefis

En rekke kaker og andre bakverk hadde i eldre tid navn som kunne assosieres med kjønnsorganer eller det nedre fordøyelsessystemet. Nonnefis (da. æbleskive) er et eksempel. Ordet er nedtegnet i Mathias Moths (ca. 1647-1719) håndskrevne ordbok. Nonnefjert et annet. Fettfugl ble flere steder i Danmark uttalt «fittfugl». Opprinnelsen til disse uttrykkene er ukjent. Har noen av disse grovkornede bakverkuttrykkene overlevd?

Du finner ordene i Otto Kalkars Ordbog til det ældre danske sprog
En dansk artikkel: Fra klenodie til pisallik – grovkornede navne på finbrød
Les mer om æbleskive (nonnefis) i den danske Wikipedia