14.7.14

Marionett - ikke marionette

Taormina marionett

En marionett (NB! Det skrives uten e til slutt!) er en dukke som består av flere ledd som beveges med snorer eller pinner. Ordet brukes også flittig i overført betydning om en person som er et viljeløst redskap for en annen.

Norges mest kjente operaregissør, Stefan Herheim, startet faktisk sin karriere med et omreisende marionett-teater som oppførte klassikere fra operarepertoaret.

Bildet viser marionetter til salgs på hovedgaten Corso Umberto i Taormina (Sicilia).

Dukketeater med marionetter har lange tradisjoner på Sicilia. Det finnes flere marionettmuseer.

Foto: Per-Erik Skramstad / Amatorfotografen.no

10.7.14

Dagens ord: Hyperbol / hyperbel

Hyperbol er en språklig overdrivelse. Varianten hyperbel brukes også.

Eksempler: vente en evighet, være dødstrøtt

23.6.14

Dagens ord: Springer

Springeren er en av brikkene i sjakk. Den kalles uformelt i klubbmiljøer for ’hesten’ fordi den ser ut  som et hestehode på en sokkel.

19.6.14

Dagens ord: Enepike / enepikeplass

Dagens ord: Enepike / enepikeplass: En enepike var en kvinnelig hushjelp i et hus hvor det bare var én hushjelp.

23.5.14

Dagens ord: Toppdykker

Toppdykkeren er en fugleart som hekker ved ferskvann. Østensjøvannet i Oslo har hvert år besøk av en håndfull toppdykkerpar.

Vitenskapelig navn: Podiceps cristatus
Svensk: skäggdopping
Engelsk: Great Crested Grebe
Dansk: Toppet lappedykker
Toppdykker (Great Crested Grebe) - dununge, ungdom, voksen

16.5.14

Dagens ord: Trepanasjebestikk / trepanasjon

Trepanasjebestikk står oppført i den store Riksmålsordboken under oppslagsordet trepanasjon. Trepanasjon er et medisinsk uttrykk som rett og slett betyr åpning av hodeskallen (Riksmålsordboken bruker ordet ’hjerneskallen’).

Store medisinske leksikon har følgende definisjon på trepanasjon: «Kirurgisk åpning av knokkelhulrom, spesielt kraniet, oftest med et bor der ytre del er formet som en sylinder med sagtagger i enden (trepan) eller på annen måte.»

Åpning av hodeskallen har vært kjent i århundrer. Ordet trepanasjon kommer av fransk trépan, ’bor’.

På coveret til høyre er det brukt et bilde av Hieronymus Bosch som forestiller en slags trepanasjon.

11.5.14

Dagens ord: Dompap (Pyrrhula pyrrhula) - ikke dum og ikke laget av papp



En typisk Lørenskog-dompap i mars.

Ordet 'dompap' betyr opprinnelig 'domherre'. Fargene i fjærdrakten minner nemlig om domherrens drakt. Det siste leddet (-pap) er faktisk opprinnelig samme ord som 'pappa' og 'pave'. På folkemunne betyr også dompap 'tulling, tosk, idiot'. Sannsynligvis er opprinnelsen til dette at første ledd uttales 'dum'.

Dollemann eller Dollmann

I Mikel Hofnagels Opptegnelser, Norske Magasin II s 215 (1. februar 1650) nevnes en Hans Dolleman som blir satt under rådstuen. «Dollmann» er ifølge Else Angstmann, som har tatt for seg alle begreper som er blitt brukt for skarpretter i det tysktalende område, ett av mange ord for skarpretter. Det skal visstnok henge sammen med hebraisk thâlâh 'henge opp' og taljone 'bøddel'. Dollmann var også på tyvespråk betegnelsen for galgen og hjulet (Dollmanns Teller (bøddelens tallerken) var tyvespråk for hjulet).

Les mer om henrettelser på 1500- og 1600-tallet

9.5.14

Dagens ord: Båreprøve

Båreprøven (lat. ius cruentationis, tysk Bahrrecht, Bahrprobe el. Scheines Recht) ble brukt i rettssaker mot mordmistenkte. De måtte legge sin hånd på likets banesår. Dersom såret begynte å blø, var dette et tegn fra Gud på at vedkommende var skyldig.

Kilde: Gravgaver.no

Dagens ord: Endringsarkitekt


Ordet endringsarkitekt er en relativt ny konstruksjon. En endringsarkitekt hjelper mennesker med å «designe» og bidra til gjennomføring av de endringen de ønsker i livet sitt. Endringsarkitekten er verktøyet som bidrar i bevisstgjøringen og kartleggingen av verdier, behov, personlighet, mål og mening etc. Når behovet og ønsket for utvikling er identifisert/kartlagt, kan man ta tak i «design»-biten for å finne ut hvordan man kan skape de endringer som ønskes. Ofte er det vanskelig å se seg selv siden man gjerne fortsetter i de mønstre av tanker, følelser og handlinger som man er vant til. Kanskje mønstre i form av tanker, følelser og handlinger trenger å «redesignes» innimellom.

Her er et eksempel på bruk av ordet endringsarkitekt

2.11.11

Har du spørsmål om språk?

Har du spørsmål om språk, finnes det flere steder å henvende seg:
  1. På Korrekturavdelingens Facebook-side blir de aller fleste spørsmål besvart:
    Facebook.com/Korrekturavdelingen
  2. Språkrådet svarer på spørsmål fra publikum: sporsmal@sprakradet.no
  3. Språkteigen.
    Radioprogram på NRK P2 som tar opp språkspørsmål. Det er mulig for lytterne å sende inn spørsmål.
  4. Språket vårt.
    Per Egil Hegge svarer på spørsmål fra Aftenpostens lesere.
(Hentet fra Korrekturavdelingens blogg.)

    22.9.11

    Jabbis

    I forbindelse med utgivelsen av en bok knyttet til norsk håndverkermiljø på 1870-tallet har redaksjonskomiteen støtt på et uforståelig begrep - "jabbis". Ordet framkommer i tilknytning til en spøkefull konkurranse blant typografer, der det til slutt heter at den som vinner konkurransen, "erholder en jabbis". Det er nærliggende å tro at det er en alkoholholdig drikk. Noen som kan hjelpe?

    Det foregår en diskusjon om emnet på Korrekturavdelingens Facebook-side

    4.9.11

    Rumpe

    At rumpe skrives med u og ikke o (rompe), vet alle som bruker ordbøker. Ordet har tidligere også hatt betydningen ’hale’, men brukes ikke i denne betydningen lenger, kanskje bortsett fra i enkelte dialekter. Opprinnelig tror man at ordet kommer av roten *hremp (skrumpe).

    30.7.11

    Luftløk

    Luftløk i urtehagen ved Fetsund lenser

    Hvem kunne forestilt seg at det var noe som het luftløk? Jeg oppdaget det først i dag mens jeg besøkte urtehagen ved Fetsund Lenser, et av Norges største fløtingsanlegg (det eneste som er bevart).

    Luftløkens latinske navn er Allium cepa. Den er envariant av kepaløk som danner små yngleløker i toppen av stengelen i stedet for blomster. De hule bladene, yngleløker og hovedløk brukes som grønnsak. Luftløk er lite dyrket i Norge, men du finner den i urtehagen ved Fetsund Lenser.

    7.1.11

    Dusj og dusjing

    Ordet "dusj" er relativt nytt i vårt språk. Det er hentet fra fransk "douche". Franskmennene hentet ordet fra romernes "aqua ductus". Overdreven dusjing med sterk såpe og varmt vann kan blant annet føre til irritert og tørr hud.

    Å dusje kan være farlig - jf. dusjscenen i Psycho. Her er kortversjon av montasjen som viser mordet.

      Janet Leigh, shower scene Janet Leigh, shower scene  Janet Leigh, shower scene Janet Leigh, shower sceneJanet Leigh, shower scene   Janet Leigh, shower scene  Janet Leigh, shower scene Janet Leigh, shower scene Janet Leigh, shower scene  Janet Leigh, shower scene Janet Leigh, shower scene Janet Leigh, shower scene  Janet Leigh, shower scene  Janet Leigh, shower scene Janet Leigh, shower scene Janet Leigh, shower scene Janet Leigh, shower scene  Janet Leigh, shower sceneJanet Leigh, shower scene   Janet Leigh, shower scene     Janet Leigh, shower scene     Janet Leigh, shower sceneJanet Leigh, shower scene   Janet Leigh, shower scene      Janet Leigh, shower scene Janet Leigh, shower scene Janet Leigh, Psycho,  shower scene       Janet Leigh, Psycho,  shower scene Janet Leigh, Psycho,  shower scene Janet Leigh, Psycho,  shower scene   Anthony Perkins as Norman Bates in Psycho

    Ordet "dusjkabinett" er nevnt i boken "Nyord i norsk 1945-1975". Det ser ut til at dette ordet kom for fullt inn i det norske språk i andre halvdel av 1960-tallet. Det defineres som et "avlukke (med forheng) der en kan dusje". Eksempelet de bruker, er hentet fra en annonse Bergens Tidende: "dusjkabinett [...] kan også leveres som hjørneløsning, med bare en vegg".